Jeg som er en skikkelig dårlig bloggbyen- blogger har fått hets. Det er kult. Jeg har fått trussler om at den/de skal slutte å lese bloggen, og jeg som ikke trodde den ble lest i det hele tatt. Og innlegget jeg fikk hets på  husket jeg ikke at jeg har skrevet engang. jaja. Jeg mente det vel engang.

Jeg klarer faktisk aldri å bestemme meg for hvilken blogg jeg skal bruke, jeg blir tydeligvis aldri fornøyd. Så da blir det å ha flere. Men det gjør ikke noe. Skriver litt her og der, nå og da, de som leser det de leser. Hyggelig med kommentar da !

Såeh, jeg lurer på, hvilken plattform liker du best ? Ipublish, bloggbyen, wordpress eller blogg.no ?

Jeg har dessverre en blogg på hvert sted :s

Ingen stikkord

Den bloggeren som inspirerer meg mest om dagen er Elefantzonen.com, for en herlig, lidenskapelig og fantastisk skribent. Jeg har virkelig ingenting å stille opp med i forhold til henne, og det er det heller ikke mange andre bloggere som har. Dere forstår hva jeg mener hvis dere trykker dere inn på bloggen hennes og leser bloggen hennes, eller hva jeg heller vil kalle kunstverk av skriving. Det er ja, vettu, jeg har ikke ord engang. Hun skriver så utrolig fantastisk, jeg blir bare GLAD av å lese det hun skriver. Hun fortjener all ros, og ikke minst en plass på Westerdales School of communication.

Ingen stikkord

Det er i grunn slitsomt å blogge på to blogger samtidig,  så hva gjør man hvis man ikke vil gi slipp på noen av dem?

Nei da fortsetter man bare da.. Dagene mine består av mye inspirasjon, take a look.

Inspirasjon eller hva?

Ingen stikkord

Nå har jeg oppdatert blogger jeg leser i menyen min, så det er bare å ta seg en titt!

Også kjører jeg en konkurranse på toynimichaelsen.blogg.no, hvor man kan vinne en almanakk som man designer selv, hvis dette virker interessant, trykk her

Forresten, er det noen som egentlig leser den bloggen her? Gi meg et pip. Det hadde vært koselig! Legg også igjen din bloggadresse hvis du vil at jeg skal stikke innom, trenger flere blogger å lese !

Stikkord: blogg · konkurranse

Jeg elsker Nickelback, Hvem er ditt favorittband om dagen?

Ingen stikkord

Jeg hater at mennesker ikke har forståelse for andre mennesker. Problemet med oss mennesker er at vi bare ser oss selv og vår situasjon, vi kan ikke egentlig tenke oss andres situasjoner, selv om vi prøver så godt vi kan. Eller, det er jo mange som ikke prøver i det hele tatt også. Men jeg begynner og lurer på hva folk ser, og hvor hodet til folk er henne når de tror at en person som har tatt livet sitt ”ikke hadde noen problemer”. Vel, da syns jeg det begynner å bli litt naivt.

Problemet i dag er at det er ingen som legger merke til psykiske problemer, eller folk som er på vei til å få det. Og lets be real, det er ganske mange ungdommer som sliter i dag! Men det som er så dumt i dag er at mange tror ungdommene ”oppfører” seg slik for å slippe unna ting, derfor graver de ikke dypere, de ser ikke nærmere etter, og de er ikke interesserte.  Jeg syns det er helt forferdelig at mennesker ikke skal kunne få hjelp før det er for sent. To personer henger seg, den ene er en tykk homofil gutt som har blitt antastet av en voksen mann, og som har blitt mobbet store deler av livet sitt, og den andre er en eks narkoman som akkurat har blitt ”rein” og som plutselig skal stå på egne ben og bygge opp hele livet sitt på nytt ifra bunnen av.

Hva er det med samfunnet i dag som ikke legger merke til såpass med mobbing? De må vel legge merke til det når en person er blitt mobbet omtrent hele livet? Jeg mener at man skal kunne klare å merke det i oppførsel og holdninger. Denne gutten fant seg en eldre mann, som han følte ga ham kjærlighet, det var hans utvei, eller skrik om hjelp kan man kalle det. Enda så var det ingen som la merke til det? Var det ingen som snakket med denne gutten? Jeg forstår det nemlig ikke, for er det ikke noen innenfor skolens fire vegger som skal kunne klare å legge merke til dette før det er for sent, eller er rett og slett ikke utdannelsen god nok?

Og en person som kommer ut at et rusmiljø, hva med oppfølging? Tross alt, hva har de i livet sitt etter de har kommet ut av det miljøet? Vennene, det man ser på som trygt, et sted å gå til, noen å gå til, penger og muligheten til og pause livet er plutselig borte. De har ingenting etterpå, de må bygge et nytt liv, hva med litt støtte og oppfølging der da? Jada, de er voksne, de burde klare seg selv, de velger det selv – ehh jo, de valgte å gå inn i det selv, og ut av det selv, men noen ganger kan man likevel trenge litt hjelp når man har tatt feil avgjørelser i livet, og vil rette opp sine feil. Da syns jeg at vi skal støtte dem med alt vi kan, så de kan få orden på livet sitt igjen. Det er bedre for dem, og det er tryggere for samfunnet, tross alt.

Jeg er faktisk overrasket over at skolen, systemet og lærerstaben og alle andre som jobber med ungdommer er såpass INKOMPETENTE! OPEN YOUR EYES!

Q: Hva syns du? Hvem skal man skylde på i den situasjonen her? Er det egentlig noen som har skyld?

Alle trenger en hånd og holde i.

Ingen stikkord

Jeg har akkurat funnet David Pedersen på Facebook, hoho..

Jeg er ikke fjortis, jeg er bare en lidenskapelig musikkelsker som savner stemmen til denne gutten!

Ingen stikkord

Jeg føler ikke at jeg er den personen som er blitt tildelt akkurat mest flaks. Og det merkes. Alt var veldig bra når jeg våknet i dag, men så skulle jeg bare snyte meg, for jeg er veldig allergisk på den tiden her. Jo gjett hva som skjedde, kjennes ut som om øret mitt eksploderte, og nå gjør det bare veldig konstant vondt. Utrolig irriterende, så nå sitter jeg å dytter i meg paracet. Tjoho!

I dag blir nok dagen ganske kjedelig, jobb først, så lensmannskontoret og fikse pass ! Ciao

Har du noengang fått veldig vondt i øret pga tett nese ?

Stikkord: jobb · klovner i kamp · lensmannskontor · Musikk · nattens sønner

Jeg ønsker meg en slik <3

Forresten, jeg elsker bloggbyen! hello, freedom!

Ingen stikkord

Jeg så deg i dag, og hjertet mitt hoppet et dobbelthopp. Jeg savner deg veldig, og jeg skulle virkelig ønske at du visste hvor mye du betød for meg. Du var en utrolig god venn, og jeg setter enda pris på at du stilte opp for meg da ting var som verst. Jeg turte ikke å se på deg for lenge, for da er det helt sikkert at jeg hadde fått vondt, jeg så du hadde med deg henne, og ham. Det skulle ikke være slik, du skulle ikke sagt det du sa, og jeg skulle ikke gjort det jeg gjorde. Jeg prøvde å fikse det igjen, men du turte ikke. Jeg forstår det, men det kommer aldri til å bli det samme, det lover jeg deg. Og jeg vet du heller aldri kommer til å glemme meg, jeg er overbevist om det, og jeg vet at jeg finnes i en bitteliten del av hjertet ditt, for jeg så det i øynene dine den dagen. Jeg gråt hver gang jeg så deg i to år etterpå. Det var vondt, men nå ser jeg deg ikke lenger, så da går det bra. Jeg var dum som reiste dit, men så håpet jeg på å se deg også. Jeg har hørt at ting ikke er så fantastisk som det ser ut som, men så kjenner jeg deg, og jeg vet du aksepterer alt. Skulle bare ønske jeg kunne gå tilbake i tid å rette opp alle feil <3

Tre ord sier ikke alt, men det forklarer en del.

Ingen stikkord