Jeg hater at mennesker ikke har forståelse for andre mennesker. Problemet med oss mennesker er at vi bare ser oss selv og vår situasjon, vi kan ikke egentlig tenke oss andres situasjoner, selv om vi prøver så godt vi kan. Eller, det er jo mange som ikke prøver i det hele tatt også. Men jeg begynner og lurer på hva folk ser, og hvor hodet til folk er henne når de tror at en person som har tatt livet sitt ”ikke hadde noen problemer”. Vel, da syns jeg det begynner å bli litt naivt.
Problemet i dag er at det er ingen som legger merke til psykiske problemer, eller folk som er på vei til å få det. Og lets be real, det er ganske mange ungdommer som sliter i dag! Men det som er så dumt i dag er at mange tror ungdommene ”oppfører” seg slik for å slippe unna ting, derfor graver de ikke dypere, de ser ikke nærmere etter, og de er ikke interesserte. Jeg syns det er helt forferdelig at mennesker ikke skal kunne få hjelp før det er for sent. To personer henger seg, den ene er en tykk homofil gutt som har blitt antastet av en voksen mann, og som har blitt mobbet store deler av livet sitt, og den andre er en eks narkoman som akkurat har blitt ”rein” og som plutselig skal stå på egne ben og bygge opp hele livet sitt på nytt ifra bunnen av.
Hva er det med samfunnet i dag som ikke legger merke til såpass med mobbing? De må vel legge merke til det når en person er blitt mobbet omtrent hele livet? Jeg mener at man skal kunne klare å merke det i oppførsel og holdninger. Denne gutten fant seg en eldre mann, som han følte ga ham kjærlighet, det var hans utvei, eller skrik om hjelp kan man kalle det. Enda så var det ingen som la merke til det? Var det ingen som snakket med denne gutten? Jeg forstår det nemlig ikke, for er det ikke noen innenfor skolens fire vegger som skal kunne klare å legge merke til dette før det er for sent, eller er rett og slett ikke utdannelsen god nok?
Og en person som kommer ut at et rusmiljø, hva med oppfølging? Tross alt, hva har de i livet sitt etter de har kommet ut av det miljøet? Vennene, det man ser på som trygt, et sted å gå til, noen å gå til, penger og muligheten til og pause livet er plutselig borte. De har ingenting etterpå, de må bygge et nytt liv, hva med litt støtte og oppfølging der da? Jada, de er voksne, de burde klare seg selv, de velger det selv – ehh jo, de valgte å gå inn i det selv, og ut av det selv, men noen ganger kan man likevel trenge litt hjelp når man har tatt feil avgjørelser i livet, og vil rette opp sine feil. Da syns jeg at vi skal støtte dem med alt vi kan, så de kan få orden på livet sitt igjen. Det er bedre for dem, og det er tryggere for samfunnet, tross alt.
Jeg er faktisk overrasket over at skolen, systemet og lærerstaben og alle andre som jobber med ungdommer er såpass INKOMPETENTE! OPEN YOUR EYES!
Q: Hva syns du? Hvem skal man skylde på i den situasjonen her? Er det egentlig noen som har skyld?
Alle trenger en hånd og holde i.
